Pågående kriger i verden (2026)
Pågående kriger dreper hundretusener av mennesker hvert år. I 2026 pågår 29 aktive væpnede konflikter spredt over fire kontinenter — fra storkrigen mellom Russland og Ukraina, som er den blodigste konflikten i Europa siden 1945, til jihadistopprøret som sakte kveler store deler av Sahel-regionen i Vest-Afrika.
Noen av konfliktene har pågått i snart 80 år. Andre er nye. Felles for dem alle er at de rammer sivile hardest: millioner er på flukt, sykehus bombes og matforsyninger kuttes. FN anslår at over 300 millioner mennesker i dag er direkte berørt av væpnet konflikt.
Kartet oppdateres løpende med pågående kriger og konflikter, live situasjonsrapporter og norske nyhetslenker direkte fra konfliktsonene.
Bakgrunn for alle pågående kriger og konflikter
Nedenfor finner du en gjennomgang av samtlige pågående kriger og konflikter som vises i kartet. Hvert avsnitt gir deg bakgrunn for konflikten, hvem som kjemper, og hva som skjer akkurat nå. Tallene er hentet fra ACLED, FN OCHA, Wikipedia og Crisis Group.
Russland–Ukraina-krigen (2022–)
Russland invaderte Ukraina i full skala 24. februar 2022, etter å ha annektert Krim-halvøya i 2014 og støttet separatister i Donbas siden samme år.
Krigen er den blodigste i Europa siden 1945 og har kostet anslagsvis 200 000–500 000 liv. Over åtte millioner ukrainere er på flukt i Europa.
Hviterussland har stilt sitt territorium til disposisjon for russiske styrker, og Nord-Korea bidrar med soldater og ammunisjon. NATO-land støtter Ukraina med våpen, etterretning og økonomi. Frontlinjene har beveget seg lite inn i 2026, men Russland presser sakte fremover i Donetsk-regionen.
Kilder:
Gaza-krigen (2023–)
Hamas gjennomførte 7. oktober 2023 det dødeligste angrepet mot Israel siden staten ble opprettet: over 1 200 israelere ble drept og 250 tatt som gisler.
Israel svarte med en massiv militæroperasjon i Gaza som har pågått siden. Store deler av Gaza er jevnet med jorden, og mer enn to millioner palestinere er avhengige av nødhjelp.
En midlertidig våpenhvile ble inngått i januar 2025, men kamphandlingene gjenopptok i mars 2025. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Kilder:
Israel – rakettangrep og grensekonflikter (2023–)
Siden Hamas’ angrep 7. oktober 2023 har Israel vært utsatt for rakettangrep fra tre fronter: Gaza, Libanon og Jemen.
Hizbollah beskjøt israelske grensebyer kontinuerlig frem til en skjør våpenhvile i november 2024. Houthiene i Jemen avfyrte dusinvis av missiler og droner mot Israel og blokkerte skipstrafikk i Rødehavet.
USA og Storbritannia gjennomfører jevnlige motangrep mot Houthi-stillinger inn i 2026.
Kilder:
Israel–Libanon-krigen (2024)
Israel eskalerte i september 2024 til fullskala militæroperasjon mot Hizbollah i Libanon. Israelske luftangrep drepte Hizbollahs leder Hassan Nasrallah og store deler av organisasjonens toppledelse.
Over én million libanesere ble fordrevet. En skjør våpenhvile ble inngått 27. november 2024, men israelske styrker er fortsatt stasjonert i sørlige Libanon.
Krigen kostet over 4 000 libanesere livet og er den mest intense konfrontasjonen mellom Israel og Hizbollah siden 2006.
Kilder:
Myanmar borgerkrig (2021–)
Militærjuntaen (SAC) tok makten ved kupp 1. februar 2021 og avsatte den folkevalgte regjeringen.
En bred motstandsbevegelse bestående av People’s Defence Force (PDF) og en rekke etniske væpnede grupper har siden ført krig mot juntaen. Fra 2023 har motstanden vunnet betydelig territorium, og juntaen kontrollerer i 2026 anslagsvis under halvparten av landet.
Over to millioner er internt fordrevet, og juntaen gjennomfører jevnlige luftangrep mot sivile landsbyer. Konflikten har over 50 000 drepte siden kuppet.
Kilder:
Den somaliske borgerkrigen (1991–)
Somalia har vært i borgerkrig siden statens sammenbrudd i 1991.
Al-Shabaab, en al-Qaida-tilknyttet jihadistgruppe, kontrollerer store deler av landsbygda og gjennomfører jevnlige terrorangrep mot sivile og myndighetsmål i byene. Den somaliske føderale regjeringen støttes av den afrikanske unionens stabiliseringsstyrke (AUSSOM) og amerikanske luftangrep.
Konflikten er sammenvevd med tørke, hungersnød og en dyp humanitær krise som rammer millioner av somaliere.
Kilder:
Kongo-konflikten – Øst-DRC (1996–)
Den demokratiske republikken Kongo har vært herjet av krig i tre tiår.
M23-opprørerne, som støttes militært av Rwanda, tok i januar 2025 kontroll over Goma — Øst-Kongos største by med over én million innbyggere. Rwanda nekter offisielt å støtte M23, men FN-eksperter og vestlige land har dokumentert direkte rwandisk militær tilstedeværelse.
Konflikten drives også av kamp om mineralressurser som kobolt og koltan. Over 300 000 er drept og 7 millioner internt fordrevet.
Kilder:
Sudansk borgerkrig (2023–)
15. april 2023 brøt krig ut mellom Sudans regulære hær (SAF) og den paramilitære Rapid Support Forces (RSF).
RSF har begått dokumenterte massakrer og overgrep i Darfur, og FN har advart om folkemord. Over 150 000 er drept og 12 millioner fordrevet — en av verdens raskest voksende humanitære katastrofer.
Ingen fredsforhandlinger har ført frem.
Kilder:
Jihadistopprøret i Mali (2012–)
I 2012 mistet Mali kontrollen over nordlandet etter et Tuareg-opprør og en jihadistoffensiv.
Jihadistgruppene JNIM (al-Qaida-tilknyttet) og ISGS (ISIS-tilknyttet) har spredt seg til sentrale og sørlige deler av landet. Etter militærkuppet i 2021 allierte juntaen seg med Russlands Africa Corps og kastet ut franske og FN-styrker.
Jihadistene kontrollerer nå store landområder og angriper sivile og militære mål daglig.
Kilder:
Jihadistopprøret i Burkina Faso (2015–)
Jihadistgruppene JNIM og ISGS kontrollerer anslagsvis 40–60 prosent av Burkina Fasos territorium og blokkerer forsyningsveier til store byer.
Over 2 millioner er internt fordrevet. Militærjuntaen, som tok makten i 2022, har alliert seg med Russlands Africa Corps og avvist vestlig militær tilstedeværelse.
Internasjonale journalister og hjelpeorganisasjoner har svært begrenset tilgang til landet.
Kilder:
Jihadistopprøret i Niger (2017–)
Niger er rammet av jihadistangrep i Tillabéri-regionen vest i landet og Diffa-regionen i sørøst.
Militærkuppet i juli 2023 svekket det internasjonale sikkerhetssamarbeidet: Frankrike og USA ble bedt om å trekke sine styrker ut. Niger har inngått forsvarssamarbeid med Russland og er nå del av Sahel-alliansen (AES) sammen med Mali og Burkina Faso.
Kilder:
Meksikansk narkokrig (2006–)
I 2006 erklærte president Felipe Calderón krig mot narkokartellene. Siden da har kartellrelatert vold krevd over 400 000 liv — noe som gjør dette til en av de dødeligste pågående konfliktene i verden.
Sinaloa-kartell og CJNG (Jalisco New Generation Cartel) dominerer, men kjemper innbyrdes om smuglerruter til USA.
USA erklærte i 2025 kartellene som terrororganisasjoner, noe som skapte diplomatiske spenninger mellom de to landene.
Kilder:
Colombiansk væpnet konflikt (1964–)
Fredsavtalen med FARC i 2016 avvæpnet hoveddelen av geriljaen, men dissidentgrupper (EMC/FARC-EP) og ELN (Ejército de Liberación Nacional) fortsetter å kjempe.
Konfliktene er konsentrert i grenseregionene mot Venezuela, Ecuador og Panama, og er tett sammenvevd med narkotikaøkonomien.
President Petros fredsforhandlinger med ELN brøt sammen i 2024, og voldsnivået har økt igjen.
Kilder:
Afghansk konflikt (2021–)
Taliban gjenerobret makten i Afghanistan i august 2021 da USA trakk ut sine siste styrker etter 20 år.
Siden da har Taliban bekjempet ISIS-Khorasan (ISIS-K), som gjennomfører terrorangrep mot sivile, moskeer og Taliban-myndigheter. I 2024–2025 eskalerte grensekonflikten med Pakistan kraftig: begge land gjennomførte luftangrep mot hverandres territorium.
Taliban anerkjennes ikke av noe land som legitim regjering.
Kilder:
Nigerisk opprør og voldskonflikter (2009–)
Nigeria er rammet av tre samtidige konflikter.
Boko Haram og ISWAP (ISIS West Africa Province) herjer nordøst-Nigeria og Tsjad-sjø-regionen siden 2009. I midtbeltet pågår dødelige konflikter mellom nomadiske hyrder og bofaste bønder. I sørøst kjemper separatistbevegelsen IPOB (Biafra) mot myndighetene.
Over 100 000 er drept siden 2009 og millioner er fordrevet.
Kilder:
Iran – direkte konfrontasjon med Israel og USA (2024–)
Etter at Israel bombet det iranske konsulatet i Damaskus 1. april 2024 svarte Iran med et historisk direkte angrep mot israelsk territorium — over 300 droner og missiler ble avfyrt.
Israel gjennomførte motangrep og øydela deler av Irans luftforsvarssystem i oktober 2024. I mars 2026 gjennomførte USA og Israel koordinerte luftangrep mot iranske kjernevåpen- og militæranlegg. Iran svarte med missiler mot israelske og amerikanske mål i regionen.
Konflikten er nå den mest akutte statlige konfrontasjonen i Midtøsten siden 2003.
Kilder:
Venezuelansk intern konflikt (2017–)
Regjeringen til Nicolás Maduro bruker paramilitære grupper (colectivos) og sikkerhetsstyrker til å slå ned opposisjonen.
Det omstridte presidentvalget i juli 2024, der Maduro erklærte seg som vinner til tross for dokumentert valgfusk, utløste en ny bølge av protester og represalier.
Over 7 millioner venezuelanere har flyktet fra landet — en av verdens største flyktningkriser.
Kilder:
Jemenittisk borgerkrig (2014–)
Houthi-bevegelsen (Ansar Allah), støttet av Iran, tok kontroll over hovedstaden Sanaa i 2014 og tvang den internasjonalt anerkjente regjeringen på flukt.
Saudi-Arabia og UAE ledet fra 2015 en militærkoalisjon for å gjeninnsette regjeringen. En skjør våpenhvile holder delvis siden 2022.
Houthiene angriper skip i Rødehavet og Israel; USA og Storbritannia svarer med luftangrep mot Houthi-stillinger. Krigen har kostet over 380 000 liv — de fleste av sult og sykdom.
Kilder:
Syria – pågående konflikter (2011–)
Borgerkrigen som startet i 2011 endte i desember 2024 da HTS (Hayat Tahrir al-Sham) og allierte opprørsgrupper styrtet Assad-regimet på 12 dager.
Syria er nå i en skjør overgangsfase. Israel gjennomfører luftangrep mot våpenlagre og iranske mål. Tyrkia opererer militært i nord mot de kurdiske SDF-styrkene. ISIS er svekket men aktiv i øst-Syria.
Over 600 000 er drept siden 2011 og halvparten av befolkningen er på flukt.
Kilder:
Etiopisk borgerkrig (2018–)
Tigray-krigen (november 2020 – november 2022) mellom den føderale regjeringen og TPLF krevde anslagsvis 300 000–500 000 liv og er ansett som den blodigste konflikten i verden i den perioden.
En fredsavtale ble inngått i november 2022, men holder skjørt. Parallelt pågår OLA-opprøret (Oromo Liberation Army) i Oromia og Fano-militsens opprør i Amhara-regionen.
Begge konflikter eskalerte i 2023 og fortsetter inn i 2026.
Kilder:
Haitisk gjengkrise (2021–)
Etter attentatet på president Jovenel Moïse i juli 2021 kollapset statsmakten i Haiti.
Væpnede gjenger, særlig koalisjonen Viv Ansanm, kontrollerer over 80 prosent av Port-au-Prince og blokkerer forsyninger til sykehus og matlagre. En FN-autorisert multinasjonalstyrke ledet av Kenya ble utplassert i 2024, men har begrenset kapasitet.
Over 5 000 ble drept i 2024 alene.
Kilder:
Ecuadoriansk intern væpnet konflikt (2024–)
Ecuador, som tidligere var relativt fredelig, har blitt et transittland for colombiansk og peruansk kokain. Drapsraten er femdoblet siden 2018.
Regjeringen erklærte intern væpnet konflikt i januar 2024 etter at narkokarteller tok over TV-stasjoner og fengsler i en koordinert maktdemonstrasjon, og har satt militæret inn i fengslene.
22 kriminelle organisasjoner er erklært som terrorgrupper.
Kilder:
Kamerunsk konflikt (2016–)
Kamerun er rammet av to samtidige konflikter.
I nordvest og sørvest kjemper engelsktalende separatister (Ambazonia Defence Forces) for uavhengighet fra det franskdominerte Kamerun — en krise som startet med lærere- og advokaters protester i 2016. I nord herjer Boko Haram og ISWAP.
Begge konflikter er preget av overgrep mot sivile fra alle parter, og over 15 000 er drept siden 2016.
Kilder:
Sentralafrikansk borgerkrig (2012–)
Den sentralafrikanske republikk (CAR) har vært i borgerkrig siden 2012, da Séléka-koalisjonen veltet presidenten. Anti-Balaka-militser svarte med massakrer på muslimer.
Siden 2021 har regjeringen, støttet av Russlands Africa Corps (tidligere Wagner), gjenerobret store deler av landet fra CPC-koalisjonen.
Konflikten drives delvis av kamp om diamant- og gullforekomster i et av verdens fattigste land.
Kilder:
Islamistopprøret i Cabo Delgado, Mozambique (2017–)
Siden 2017 har ISIS-tilknyttede opprørere herjet Cabo Delgado-provinsen i nord-Mozambique.
Opprøret har tvunget over én million på flukt og stanset TotalEnergies’ naturgassprosjekt — ett av Afrikas største. SADC-styrker og Rwanda har bidratt militært siden 2021 og gjenerobret nøkkelområder, men opprørerne er ikke beseiret.
Kilder:
India–Pakistan-konflikten (Kashmir) (1947–)
Kashmir har vært omstridt mellom India og Pakistan siden begge land ble uavhengige i 1947. Begge land kontrollerer deler av regionen og har ført tre kriger om den.
Langs Line of Control (LoC) er det jevnlige skuddvekslinger. India annekterte i 2019 Jammu og Kashmir som unionsdistrikt, noe Pakistan avviser.
Begge land har atomvåpen, noe som gjør konflikten særlig farlig.
Kilder:
Pakistan – TTP-opprøret og grensekonflikter (2007–)
Pakistan er rammet av et pågående opprør fra Tehrik-i-Taliban Pakistan (TTP), som opererer fra baser i Afghanistan og gjennomfører angrep mot militær og sivile mål i Khyber Pakhtunkhwa og Balochistan.
I 2024–2025 eskalerte grensekonflikten med Afghanistan til gjensidige luftangrep. Konflikten med India over Kashmir pågår parallelt.
Kilder:
Sør-Sudan – pågående voldskonflikter (2013–)
Sør-Sudan, verdens yngste stat (uavhengig 2011), falt inn i borgerkrig i desember 2013 da president Kiirs og visepresident Machars styrker kolliderte.
En fredsavtale fra 2018 stanset de verste kampene, men landet er fortsatt preget av etnisk vold, lokale militser og humanitær krise.
Millioner er avhengige av nødhjelp, og oljeinntektene som er livsnerven i økonomien har gått kraftig ned.
Kilder:
Tsjad-konflikten (2005–)
Tsjad er rammet av opprørsgrupper i nord og øst, samt spillover fra krigen i Sudan og jihadistopprøret i Sahel.
Etter president Idriss Débys død i 2021 tok hans sønn Mahamat Déby makten ved kupp. RSF-styrker fra Sudan-krigen har krysset grensen og skapt ytterligere spenning.
Boko Haram angriper i Tsjad-sjø-regionen.
Kilder: